Ingen er bare ….

Å «sette folk i bås», er noe vi gjør hele tiden, for å skape orden og oversikt. Ingen av oss trives i kaos og uforutsigbarhet, derfor kategoriserer vi raskt de menneskene vi forholder oss til. Dette gjelder også i møte med våre aller nærmeste, ungene våre. Jeg merker det med meg selv og mine egne barn, hvor fristende det er å gjøre dem todimensjonale på en måte – sånn er du og sånn er det. Lettvint og helt feil. Når vi kategoriserer folk, kjenner vi oss enten igjen, og bygger tillit og nærhet, eller vi opplever folk som noe ukjent og litt skremmende, og holder avstand. Det er en intuitiv tanke, som hjelper oss til å finne ut av hva som er trygt og hva som er utrygt. Når vi kategoriserer barna våre, er det ofte for å skape ro og trygghet for barnet, eller for oss selv, men jeg tror egentlig vi bidrar til mer, og kanskje langvarig uorden, fordi nyanser og rom for utvikling blir underkommunisert.

Her om dagen ble jeg minnet på hvilken bås jeg raskest puttes i, hvilken forforståelse «folk» har – de som har visst hvem jeg er fra jeg var barn og ungdom. Som 45 åring, får jeg høre en beskrivelse av meg som jeg vet ble etablert da jeg var 10-15 år.

Tiden har fått lov til å komme og gå, tid som har fått farge meg. Tid som har gitt rom for læring og forandring, endring, nye tanker og utvikling så klart. Tid som har latt dynamikken i meg hente det jeg selv har ønsket og elsket frem, for å bli meg selv fult og helt. Tid som vil fortsette å være min tid, til vekst, forming og forandring.

Likevel må jeg altså stadig forholde meg til boksen min. Jeg har ingen mulighet til å endre på den, for den kommer fra noen andre. Jeg har ikke kontroll på andres tanker eller forforståelse av meg, og det har ikke barna våre heller!

Det vi derimot har kontroll på, er våre egne tanker, ord og handlinger. Vi kan bestemme oss for å se hele mennesker. Lete etter nyansene, stille åpne spørsmål og være nysgjerrige. I helheten ligger gjenkjennelsen, i gjenkjennelsen ligger tilliten, i tilliten ligger trygghet og i trygghet ligger kjærlighet. Mitt håp er: Ikke sett folk i bås. Vi tåler overraskelser og litt kaos. Sannheten er alltid at vi er likere enn vi først kan se.